Ostekake med selvplukkede blåbær..

Ostekake er utrolig godt, og det finnes mange variasjoner. Mine siste ostekaker har hatt forskjellige typer gele i osteblanding, men også forskjellige typer bær ol. Denne gangen ble det med blåbær fra egen hage. Eller, fra huseiers hage, men jeg har spurt om jeg får plukke, så har altså ikke vært på slang. Oppskriften jeg er bruker er denne:

Bunn:
225 g Bixit
100 g smør

Fyll:
3 dl kremfløte
3 dl rømme
100 g melis
1 ts vaniljesukker
125 g kremost naturell
1 pk gele med 2,5 dl vann

1. Kok opp 2,5 dl vann, bland i gelepulver. I denne versjonen bruker jeg blåbær gelé. Rør pulveret ut og avkjøl. Rør i geleen i ny og ne mens den avkjøles slik at den ikke stivner i bunn.
2. Knus kjeksene og smelt smørret. Bland og legg godt ned i formen slik at det ikke er noen gliper.
   
3. Pisk kremfløten. Ikke slik at den blir for stiv, men luftig og fin. Blir den for stiv er det vanskelig å blande perfekt inn i osteblandingen.
   
4. Bland melis, kremost, vaniljesukker, rømme og den AVKJØLTE geleen.
   
5. Bland så osteblandingen inn i kremfløten.. Vend forsiktig med slikkepott el slik at du beholder luften du har pisket inn i kremen.
   
6. Hell blandingen over i formen hvor kjeksbunnen er.
   
7. Bland i en evt bærcouli. Under har jeg bare brukt litt blåbær, naturell.
   
8. Sist, la stivne i kjøleskap og SPIS!

Skulle hatt et bilde av et stykke også, men var for opptatt med å servere og spise :o)

Flått tur i Ibsens ripsbærbusker (Ja, jeg vet det heter flott)..

Etter å ha bli regelrett "beordret" hjem på sofaen av jordmor var det ikke mye annet å gjøre enn nettopp det. Lye jordmoren som mente jeg så sliten ut. Sofaen er herved inntatt, og det er med trist hjerte jeg meddeler at de neste fem ukene kommer til å bli VELDIG lange og VELDIG kjedelige! Det skal nevnes at Mari i magen har det strålende fint. Hun vokser som hun skal, i takt med mor.. *Gud hvor jeg elsker badevekten om dagene* Hehe. Men men, normal stigning, så klager ikke.

Over til bildene, som jo dette blogginnlegget i hovedsak skal handle om... Etter en liten time på sofaen og nistirring på "The doctors", innså jeg nok en gang at hjemmetilværelsen og sofaslakking ikke er noe for meg. Med jordmorens ord fortsatt godt plantet i ørekanalene, bestemte jeg meg for å stikke snuten ut og plukke rips. Huseier har en svær ripsbusk som til nå bare er blitt plukket av fugler, så med tillatelse fant jeg meg et passende "bidne", også kjent som boks og plukket i vei. Utrolig avslappende, og med mammas løfter om ripssaft gikk det hele som en lek. Jeg måtte til og meg gå inn å finne meg et litermål som jeg hadde planer om å fylle!

Her ser du resultatet av den første fangsten. 800 gram deilig rips!

Da jeg skulle til å begynne neste runde med plukking oppdaget jeg plutselig at jeg hadde fått rundt 40(!!!!) nye føflekker på armene. Føflekkene var nesten mikroskopiske, hadde bein og liknet misstenkelig mye på Flått! Usj, isj og æsj! På armene mine kravlet en hel hær med blodtørstige miniflott.. Fikk helt fnatt.. Børstet av meg så godt jeg kunne, vasket armene med en klut, skifetet klær.. Tatt alle mine forhåndsregler.

Nå frister det lite å gå ut igjen for å plukke mer, selv om både ripsbusken og solbærbusken bugner av deilige bær! Den saften bør være verdt det.

(Noen som har noen tips til bærplukking, uten å bli infisert av 100 flott i samme slengen?)

I dag er jeg stolt av å være norsk!

I går, 22.juli eksploderte det i Oslo, regjeringskvartalet ble sprengt. Rett etter fikk vite at AUFs årlige sommerleir på Utøya var under angrep av en våpendesperado. Jeg gråt, tok rett og slett til tårene og fikk gåsehud over hele kroppen.

Samtidig som vi får vite mer og mer via media, ser jeg Jens Stoltenberg stå opp og snakke på TV. Han er svett, han er tydelig preget, men han snakker om et samlet land, et styrket demokrati og sist men ikke minst, han peker ingen fingre. Han skylder ikke på noen, selv om det er nærliggende å tro både det ene og det andre. Media spekulerer, vi spekulerer, men Jens Stoltenberg spekulerer ikke. Han sier det er opp til politiet å finne den eller de skyldige. Det gjør meg stolt å ha Jens som statsminister. En som tar opp det medmenneskelige, det nære, men samtidig ser det store bildet.

Facebook kommentarene satt løst i begynnelsen, teoriene var mange, men samtidig ble jeg overrasket over hvor mage som faktisk ikke var med på den rasistiske bølgen som skylte over facebook og landet. Folk tok avstand, de som statsministeren, tok ikke standpunkt til hvem det var som sto bak. Folk var heller opptatt av de berørte, de drepte, de pårørende. Sammen slo hele Norge en ring om Oslo og Utøya. Lys ble tent i alle landets kommuner. Facebook kommentarer med spekulativt innhold ble slettet, og flaggene kom på halv stang.

I dag er jeg stolt av å være med på et fellesskap, på tvers av partier og meninger. Jeg er stolt over fellesskapet vi så sjeldent ser.

Tårene og gåsehuden kommer fortsatt, men i kveld stenger vi litt av virkeligheten ute. Vi slår av TV. Vi skal heller tenne lys her hjemme, kanskje se en film, og være glade i hverandre.

Kristinas pastasalat med kylling

Denne velsmakende pastasalaten har jeg fått mye skryt for, og selv om det ikke finnes noe eksakt oppskrift er det noe som MÅ være med for å få den rette smaken. Kjempe god på en varm sommerdag, på venninnekvelden eller som lunsj!

Jeg er ikke så nøye med mål når jeg lager sånne ting. Alt ligger i smaking og i hva man har i kjøleskapet. Dette kan bli en dyr affere, eller en billig. I versjonen på bildet var rømme det eneste jeg trengte kjøpe inn da alt annet allerede bodde i kjøleskapet mitt!

Hakk opp:
salat, tomat, agurk, paprika, løk, eple, sylteagurk og sukkererter.

Kok:
Pasta og egg.

Steik:
Kylling, en filet pr person.

Når alt dette er gjort, bland godt i en bolle. Hell så på en boks rømme eller creme fraiche og en god desj sweet chili saus. Tilsett også urtesalt og hvitløkspulver. Det viktigste er å smake seg fram på sausen.

Tidenes mest unøyaktige oppskrift, men den er super god og verdt å prøve.

PS: Sjekk ut bollen! Den er fra Green gate og er i melamin. Kjempe fint mønster på innsiden og nydelig lyseblå på utsiden. Kjøpt på Holmehuset i byen. Der har de masse fint fra Green gate!

I <3 it!

PPS: Hvis noen vet hvordan jeg klarer å få bilde oppe ved bloggens navn, og vet hvordan jeg kan skrive over det første bildet i bloggen, tips meg! Jeg er så lite teknisk at det svir i en hver datakyndigs hjerte!

Kose dere i sumarkvelden!

Da jeg var liten..

Ja, så kommer det. Et tilbakeblikk til barndommens glansdager. Opphavet og tanken til dette innlegget er en sak jeg leste i avisen om et barn som var blitt kvalt av et hoppestrikk, og det påfølgende kommentarfeltet fra lesere, samt en artikkel som ble postet på facebook.

Her er link til den engelske artikkelen:
http://www.nytimes.com/2011/07/19/science/19tierney.html?_r=3

Først vil jeg begynne med å si at jeg syntes er forferdelig når barn skader seg, enten det er hjemme, i skole eller barnehage. Det gjør vondt i hjertet når noen VIRKELIG skader seg og VIRKELIG får vondt. Men, det gjør også vondt i hjertet å tenke på at ALT skal være farlig.

I en ideell verden kommer barna til verden, ferdig polstret. Ingenting kan skade de, hverken hoppetau, sykkel eller en liten dam. Men altså, dette er ikke sant. Barn kan skade seg, de kan knekke armen, de kan slå seg, både her og der. Og vi, vi skal forhindre de så godt vi kan i å komme i de situasjonene der det skjer, det er vår jobb som voksne. Vi vet hva som er farlig, fordi de fleste av oss er fornuftige, og fordi vi har slått oss eller skadet oss selv da vi suste nedover bakken på sykkel, uten kontroll.

Jeg begynte å gå i skjørt og shorts som gikk over knerene da jeg var rundt 19.. Før det hadde jeg sikkert ikke gått med kortikk fra jeg ble selvbevisst mine ekstremt arrbefengte bein. Javisst var jeg forferdelig vimsete som barn, men så lekte jeg masse i steinrøyser, i fjæresteinen, jeg klatret masse i trær og jeg var generelt mye ute. Hvor mange ganger har jeg sydd eller limt i hodet? Gudene må vite, men jeg lever, og jeg har lekt! I leken har jeg knukket armen, jeg har knust tommelen, jeg har skrapt opp knærene mine, men jeg har lekt! Jeg har lekt uten at mamma og pappa har hengt over skuldrene mine og sett på tauet vi hang opp i et tre og laget slengdisse, jeg har vasset i sjøen til vannet kom over støvlene, (husker fortsatt den fantastiks følelsen).. og jeg lever.

Jeg har nok grene like mange tårer som jeg har fått skrubbsår, og vel så det, men jeg har lært, erfart og kjent på smerte. Hvorfor skal vi skjerme barn for fysisk aktivitet? Skal det være sånn at løping, sykling, bading, hoppetau, aking (the list goes on), skal være forbudt, for, det kan skje noe?

Det er ikke farlig å få skrubbsår, men det er farlig å skjermes fra virkligheten, som av og til består av brune knær med plaster på, og klissvåte støvler.

Have a good one!

Oppbevaring...

Dette innlegget skal primært handle om oppbevaring av ting på kjøkkenet, men først en lite magebilde. Nå er det bare litt over sju uker igjen. Magen vokser i takt med jenten som oppbevares på innsiden. Siste besøk hos jordmor gikk brillefint, og både mors vekt og livmormål var økende og fin. Hjertet til jenten vår slo som det skulle og alt er vel. Alltid litt nervøs i forkant av jordmor besøkene, men det går bra. Gleder oss til å møte den nye sjefen vår!

Men altså, over til oppbevaringen på kjøkkenet.
(Må som tidligere nevne at dette IKKE er et forsøk på å bli interiørblogger el, og kommer IKKE til å kjøpe speilreflekskamere for å få flotte bilder. Her går det i digitalkamera og mobil).

Vi har to åpne hyller på kjøkkenet. Liker egentlig disse ganske godt, for de egner seg meget godt til både oppbevaring og utstillingsplass.

Over ser du en kurv fra Bruka. Den har jeg plassert alt krydderet vårt i. Dag-Erik er ikke noe super fan av denne, ettersom man ikke finner det ønskede krydderet med en gang, men det er så mye mer ryddig og pent i hyllen! Ellers er den lille hvite skålen også fra svenkse Bruka. Den har påskriften salt, og er perfekt til Maldon salt.

Krukken med det retro mønsteret kommer dra Saga form. Har to av dem. De er fyllt med deilig te. Alltid kjekt å servere når det kommer fra pene krukker! Liker dessuten godt litt innsalg av retro i heimen.

Er også plass til noen flotte Norgesglass i hyllen her. Hvem har vel ikke barndomsminner om Norgesglass fylt med svisker og plommer? Det har iallefall jeg, så da jeg fikk fatt i disse hos mormor og et hos bestemor var jubelen stor. Mormor var litt skeptisk til om jeg kom til å bruke de, men her er altså beviset på at de er i bruk!

Det største av glassene har jeg fylt med gamle gafler og skjeer. Det er forskjellige mønstre på alle skaftene, og jeg anser de alle som nyanskaffede skatter. Dekorativt ble det også i hyllen. Har planer om å anskaffe meg tallerkenhylle med knagger på når vi kommer inn i nytt hus, og da blir nok utstillingspodiet til disse litt annerledes, men dette fungerer foreløpig ypperlig!

Slik ser det altså ut pr. idag. Kunne selvsagt vært mer oversiktelig, men må være praktisk også. Har veldig lyst på en sånn hvit oppbevaringskorg til oljene også. Bruka har en som er veldig fin. De to treboksene til høyre er fyllt med teposer og kaffekapsler. Pen og praktis oppbevaring! (Vannkoker og Nespressomaskinen står rett under hyllene).

Ellers skal jeg bli litt flinkere å blogge fremover. Har de neste innleggene klare i skallen.

Til de som gidder lese, ha en strålende helg!