Da jeg var liten..

Ja, så kommer det. Et tilbakeblikk til barndommens glansdager. Opphavet og tanken til dette innlegget er en sak jeg leste i avisen om et barn som var blitt kvalt av et hoppestrikk, og det påfølgende kommentarfeltet fra lesere, samt en artikkel som ble postet på facebook.

Her er link til den engelske artikkelen:
http://www.nytimes.com/2011/07/19/science/19tierney.html?_r=3

Først vil jeg begynne med å si at jeg syntes er forferdelig når barn skader seg, enten det er hjemme, i skole eller barnehage. Det gjør vondt i hjertet når noen VIRKELIG skader seg og VIRKELIG får vondt. Men, det gjør også vondt i hjertet å tenke på at ALT skal være farlig.

I en ideell verden kommer barna til verden, ferdig polstret. Ingenting kan skade de, hverken hoppetau, sykkel eller en liten dam. Men altså, dette er ikke sant. Barn kan skade seg, de kan knekke armen, de kan slå seg, både her og der. Og vi, vi skal forhindre de så godt vi kan i å komme i de situasjonene der det skjer, det er vår jobb som voksne. Vi vet hva som er farlig, fordi de fleste av oss er fornuftige, og fordi vi har slått oss eller skadet oss selv da vi suste nedover bakken på sykkel, uten kontroll.

Jeg begynte å gå i skjørt og shorts som gikk over knerene da jeg var rundt 19.. Før det hadde jeg sikkert ikke gått med kortikk fra jeg ble selvbevisst mine ekstremt arrbefengte bein. Javisst var jeg forferdelig vimsete som barn, men så lekte jeg masse i steinrøyser, i fjæresteinen, jeg klatret masse i trær og jeg var generelt mye ute. Hvor mange ganger har jeg sydd eller limt i hodet? Gudene må vite, men jeg lever, og jeg har lekt! I leken har jeg knukket armen, jeg har knust tommelen, jeg har skrapt opp knærene mine, men jeg har lekt! Jeg har lekt uten at mamma og pappa har hengt over skuldrene mine og sett på tauet vi hang opp i et tre og laget slengdisse, jeg har vasset i sjøen til vannet kom over støvlene, (husker fortsatt den fantastiks følelsen).. og jeg lever.

Jeg har nok grene like mange tårer som jeg har fått skrubbsår, og vel så det, men jeg har lært, erfart og kjent på smerte. Hvorfor skal vi skjerme barn for fysisk aktivitet? Skal det være sånn at løping, sykling, bading, hoppetau, aking (the list goes on), skal være forbudt, for, det kan skje noe?

Det er ikke farlig å få skrubbsår, men det er farlig å skjermes fra virkligheten, som av og til består av brune knær med plaster på, og klissvåte støvler.

Have a good one!

Oppbevaring...

Dette innlegget skal primært handle om oppbevaring av ting på kjøkkenet, men først en lite magebilde. Nå er det bare litt over sju uker igjen. Magen vokser i takt med jenten som oppbevares på innsiden. Siste besøk hos jordmor gikk brillefint, og både mors vekt og livmormål var økende og fin. Hjertet til jenten vår slo som det skulle og alt er vel. Alltid litt nervøs i forkant av jordmor besøkene, men det går bra. Gleder oss til å møte den nye sjefen vår!

Men altså, over til oppbevaringen på kjøkkenet.
(Må som tidligere nevne at dette IKKE er et forsøk på å bli interiørblogger el, og kommer IKKE til å kjøpe speilreflekskamere for å få flotte bilder. Her går det i digitalkamera og mobil).

Vi har to åpne hyller på kjøkkenet. Liker egentlig disse ganske godt, for de egner seg meget godt til både oppbevaring og utstillingsplass.

Over ser du en kurv fra Bruka. Den har jeg plassert alt krydderet vårt i. Dag-Erik er ikke noe super fan av denne, ettersom man ikke finner det ønskede krydderet med en gang, men det er så mye mer ryddig og pent i hyllen! Ellers er den lille hvite skålen også fra svenkse Bruka. Den har påskriften salt, og er perfekt til Maldon salt.

Krukken med det retro mønsteret kommer dra Saga form. Har to av dem. De er fyllt med deilig te. Alltid kjekt å servere når det kommer fra pene krukker! Liker dessuten godt litt innsalg av retro i heimen.

Er også plass til noen flotte Norgesglass i hyllen her. Hvem har vel ikke barndomsminner om Norgesglass fylt med svisker og plommer? Det har iallefall jeg, så da jeg fikk fatt i disse hos mormor og et hos bestemor var jubelen stor. Mormor var litt skeptisk til om jeg kom til å bruke de, men her er altså beviset på at de er i bruk!

Det største av glassene har jeg fylt med gamle gafler og skjeer. Det er forskjellige mønstre på alle skaftene, og jeg anser de alle som nyanskaffede skatter. Dekorativt ble det også i hyllen. Har planer om å anskaffe meg tallerkenhylle med knagger på når vi kommer inn i nytt hus, og da blir nok utstillingspodiet til disse litt annerledes, men dette fungerer foreløpig ypperlig!

Slik ser det altså ut pr. idag. Kunne selvsagt vært mer oversiktelig, men må være praktisk også. Har veldig lyst på en sånn hvit oppbevaringskorg til oljene også. Bruka har en som er veldig fin. De to treboksene til høyre er fyllt med teposer og kaffekapsler. Pen og praktis oppbevaring! (Vannkoker og Nespressomaskinen står rett under hyllene).

Ellers skal jeg bli litt flinkere å blogge fremover. Har de neste innleggene klare i skallen.

Til de som gidder lese, ha en strålende helg!

En sjokket kvinnes bekjennelse..

For en tid tilbake, nærmere bestemt 14.mai, var jeg på et av byens vannhull med en jentegjeng. Vi hadde hatt en fantastisk dag, med shopping, god mat og mye latter, og mine venninner ville toppe kvelden med litt fest og morro. Helt greit for en gravid kvinne å være med på byen, de selger jo tross alt andre ting enn alkohol i baren.

Faren med å være edru i de seine nattetimer er at du får med deg ting, du får med deg hva som skjer rundt deg, og du får med deg samtaler du kanskje kunne vært for uten?

Jeg er av typen som liker å gå på kafe aleine. Jeg liker å observere folk, vurdere, analysere, muligens dømme, *kremt*, og rett og slett se på alle de rare skapningene som finner veien forbi meg. Men over til denne spesielle kvelden..

Vi satt oss i en sofaseksjon hvor det var mer eller mindre kjente folk fra før, iallefall av det motsatte kjønn. Guttegjengen var vel rundt 28+++, med seg hadde de en jentegjeng som var rundt 20-23, ikke noe galt i det, det er ikke det jeg sier, for det finnes mange oppegående jenter i begynnelsen av tjueårene, men de det var noe galt med, var DELER av guttegjengen.

En del av disse ungpikene forsvant en periode fra bordene hvor vi satt, og da begynte gutta å snakke. Jeg vil ikke gjengi hva som ble sakt, for sånne ord putter jeg ikke i min munn, men jeg kan fortelle at samtalen var av en sånn karakter at jeg bestemte meg for å gå hjem. Tenk av voksne gutter kan snakke om jenter som om de ikke er annet enn oppblåsbare dukker!?! Er gutter virkelig så umodne at de ligger rundt med de jentene de klarer lure, for så å kalle jentene for ludder? (Jeg vet at ikke alle gutter er sånn, og håper disse representerer mindretallet).

Jeg er ikke medlem av Ottar, og kommer aldri til å bli det, jeg barberer meg under armene, jeg sminker meg og jeg pynter meg, men jeg gjør det ikke for at gutter skal se på meg og mine medsøstre som en bruk og kast vare! Hva i alle dager hadde mødrene deres sakt om de visste hva dere holdt på meg?

Det er trist at kvinnesynet er så fordreid som det er i 2011, og det er like trist at vi kvinner er med på å bidra til det. Det er ikke om å gjøre å ta på seg det korteste skjørtet og den mest utringede toppen, det er ikke om å gjøre å være hjelpesløs og å gjøre seg mindre smart enn man faktisk er for å kapre en mann! Den mannen som liker deg da, er ingen mann, men en som trenger bekreftelse.

Jenter, få opp øynene, vær edru på byen noen ganger. Hør på når de velkledde, veltrente guttene omtaler jentene på nabobordet som "billig som en Rema 1000 pose" fordi de IKKE vil ligge med en av gutta.. (ja, det er sant).. og tenk deg om.

Her bor Mari :o)

På forespørsel fra både Australia og Belgia kommer det et "lite" magebilde..
I skrivende stund er vi i uke 26. Dvs at det i teorien er 14 uker igjen med sparking, boksing og en eller annen form for moderne dans i magen. Fantastisk kjekt å kjenne liv, selv om det innimellom ser i overkant rart ut når hele magen beveger seg...

De siste 13 ukene har gått mer eller mindre knirkefritt i forhold til svangerskapsplager. Bare kastet opp noen få ganger(!!!). Tror jeg fikk min dose oppkast mellom uke 6-13.. Hjelpes... Merkelig det der, jeg hang over dass og tenkte "Dette skal jeg ALDRI gjøre igjen..." men nå er det glemt på en måte..

Når det er sakt, er jeg desverre blitt sykemeldt nå en liten uke fordi jeg muligens har tatt litt for hardt i hva jobb måtte angå... Fint å ha en lege som "kjefter" på meg. Den nye legen jeg har nå er skikkelig flink. Omtenksom men streng. Ga meg klar beskjed om å ta det mer med ro på jobb, slik at jeg kunne gå i jobb helt til permisjonsstart. Er så enig så enig. Skulle vel muligens tatt hintet sist jeg var hos jordmor og hun spute hva jeg hadde gjort på før jeg kom.. Blodtrykket var litt høyt kan du si.. "Du kommer til å slite deg ut, bare vent og se, jeg kjenner typen".. HEHE. De som har sett mormor på over 80 løpe i trapper og spinne rundt som en annen snurrebass, vet jeg har til å slektes på.

Ellers er det jo et par ting til som er verdt og nevne denne gangen.

1. Vi har kjøpt oss ny bil. Venter bare på at den skal komme med båten fra det o store utland. Det ble en Mitsubishi ASX. Har kommet meget godt ut i alt av tester, både når det gjelder sikkerhet, komfort, drivstoffbruk og design, så det valget er vi meget fornøyd med.
   
2. Vi skal kjøpe leilighet!! Søsteren til Dag-Erik og kjæresten bygger nytt, så vi skal kjøpe leilighen hennes. Deres nye hus står forhåpentligvis klart til jul, så da blir vi huseiere! Gleder meg maksimalt!
3. Em.. ellers går livet sin vante gang her på øyen utenfor byen mellom de syv fjell. Jeg har en vakt igjen på Ting før den epoken er over, så det blir jo litt spesielt, men også litt deilig. Blir litt mye med 100% i barnehagen og ekstra jobb på Ting.
   

Men men, takk for denne gang. Ble noen linjer om ikke annet. Sikkert meget kjedelig for mange, men kjekt for noen. Sånn er det!

Ny jobb, nytt liv, ny fremtid!

Da var jeg endelig begynt i ny jobb, om ikke med skoleelever, så med barn i barnehage. Jeg trives med å jobbe med små mennesker. Mange av de er hengivne, søte og dønn ærlige. Tenk at jeg skal få være med å forme dem! Jeg er jammen meg heldig!

Livet i barnehage er ikke bare lett. Det er hektiske dager, med mye som skjer hele tiden. Noen slår seg, noen er uenige, noen løper inne.. Det er veldig lett å bli kjeftesmellen, noe jeg kjente jeg ble på det sterkeste i dag. "Nei, ikke gjør...".

Kjeftesmellen er en personlighet jeg helst styrer unna, men idag dukket hun opp, i beste vigør. Huff. Heldigvis tok jeg meg i det og endret fremtoning ovenfor ungene. Jeg tror de foretrekker det, og forhåpentligvis setter beskjedene seg bedre når vi samtaler, fremfor at jeg kommer viftende med den beryktede pekefingen. Uansett, barnehage er kjekt, og utfordrende!

Jeg gleder meg til å komme skikkelig inn i jobben. Gleder meg til å oppleve mestring hver dag, og jeg gleder meg til at jeg kan være den som bidrar til at barne opplever mestring. Det er så utrolig fantastisk å se på ansiktene til de små når du skryter av dem med oppriktighet i stemmen. Når de klarer noe de i utgangspuntet trodde de ikke skulle klare, eller når de ikke klarer det, men du skryter for at de iallefall har prøvd. De tar skryten til seg, og forhåpentligvis lagrer de det til neste gang de prøver på noe som i utgangspunktet syntes umulig. Positive tilbakemeldinger på positiv atferd. Min største lærdom i løpet av lærerskolen. Det virker!

Nei, får avslutte for denne gang med et lite utbrudd fra et av barna. "Mamma har større nusser enn deg". Så vet vi det..

Takk og farvel

"Jeg reiser alene"

Etter denne filmanmeldelsen bør han der i "Filmpolitiet" holde godt på hatten!!

For noen år siden hadde jeg besøk av en av mine bestevenninner, Camilla, i Stavanger. Vi koste oss både gul og blå med fest og morro. Dagen etter de store festlighetene bestemte vi oss for å se "Mannen som elsket Yngve".
For en film! Vi lo så tårene trillet, vi grein så tårene trillet og vi storkoste oss! For oss var det en høydare, og vi bestemte oss der og da for at oppfølgeren var et must for oss!

Igår bar det avgårde på kino. Endelig var det klart for film nummer 2 om den litt snåle, søte og rare, "Jarle Klepp". Vi kjøpte smågodt og benket oss godt i kinostolene, som min høygravide venninne fylte godt ut, iallefall horisontalt. (Den damen er one hot mama)..

Så begynte filmen. Den var så søt.. Innimellom var det ganske vondt å se på, ettersom Jarle Klepp ikke helt klarer den nye oppgaven han blir tildet, men for det meste var det bare lattermildt og fint. Anbefales!

Den litt svulstige diaologen Jarle og onkel Hasse fører, som oftest med seg selv, (mer som en monolog), er fantastisk morsom, selv om du ikke forstår veldig mye av det).

Gå å se filmen.

Hilsen Bjørn Borg

Årskavalkade 2010, det beste året i mitt liv!

Ja, da har 2011 banket på vår dør, vi har åpnet og er allerede ved 6.01.2011. Rart så fort tiden går!

For et år siden hadde Dag-Erik og jeg så vidt begynt å date, litt vanskelig med en Kristina i Stavanger og en Dag-Erik på Askøy, men det ble bare sånn. 2.helgen i januar kom han på besøk i den NYDELIGE leiligheten min på Madlasandnes. Tror det var veggtilvegg teppet som imponerte, for han kom på besøk flere ganger.

I mars, i vinterferien reiste vi til vakre Barcelona i fire dager. Hotellet vårt lå perfekt i forhold til sentrum og La Rambla. Jeg har vært i Barcelona før, så jeg hadde lagt litt planer for en fin tur for oss begge.

Vi var i Park Guell, nydelig i fint vær med snøstorm hjemme!

Susse!

Fine Dag-Erik poserer på den olympiske stadion.

Katten er også blitt stor, en stor, hårete pus. Katten har fått gave av Dag-Erik, som den har MALTRAKTERT! Ellers elsker den alt av ekser. Mamma har prøvd å kjøpe en hule til den, men den er fortsatt ikke like interresant som en pappeske.

I april hadde jeg besøk at brødrene brothers. Været var upåklagelig, og turen gikk til Prekestolen. Min første tur på fem år.... Var helt nydelig.

Var langt ned, men for et nydelig landskap!

Jeg hadde også eksamen denne våren. To av de gikk bra, en ikke så bra.. men men. Over ser du lysmansjett strikket i ståltråd.

Første dagen min hjemme i Bergen, gikk Christine og jeg 4 fjellsturen. Nok en dag med nydelig vær. Ble en nydelig tur med ristende bein da vi kom fram.

I sommer reiste kjæresteparet til vakre Kroatsia. Så utrolig nydelig, med god mat og helt ok vin :o) Vi storkoste oss denne uken i varmen!

I oktober var det hårshow med Elegance, salongen til Kristine og Julie.
Jeg samlet troppene og dro med meg Benedicte, Camilla og Anette. En kjekk kveld, selv om jeg hadde lyst å sparke noe Carlings ass!

I høstferien reiste vi til Warsawa, Polen. Overraskende bra faktisk. Kostet på oss fint hotell, muligens for fint for oss, der vi valset mellom damer med hæler så høye som fjell og litt for tjukke eldre menn. Koste oss gjorde vi iallefall.

Så var det plutselig jul. Har selvsagt gjort andre ting innimellom, som feks et fem ukers opphold i Stavanger, masse jobbing og masse turing.

Måtte 2011 bli et like bra, om ikke enda bedre år enn 2010, både for deg og meg!

Nyttårsklem fra Kristina