19. september 2015

Den mørke passasjer

Av og til får jeg besøk. Ofte om natten, eller når jeg er sliten. Når du kommer brister hjertet mitt, og jeg fryser, og jeg huttrer,  og jeg gråter. Du er ikke velkommen.

Jeg pleier være god på å rydde deg bort. Men ikke om natten. Når du kommer får sjelen sår, jeg skjelver, jeg svetter, jeg brenner, og jeg gråter. Du er ikke velkommen.

Du pleier være borte lenge av gangen. Men nå er du her om natten. Når du kommer svir det i øynene, det tjukner i halsen, det trommer i ørene, og jeg gråter. Du er ikke velkommen.

Du ber meg om å gi opp de gode tankene. Når du er her om natten. Og jeg gjør det eneste jeg kan. Skriver. Og du forsvinner. I saltet, i drømmene, i brannen. Du er ikke velkommen.

1 kommentar: