23. juli 2011

I dag er jeg stolt av å være norsk!

I går, 22.juli eksploderte det i Oslo, regjeringskvartalet ble sprengt. Rett etter fikk vite at AUFs årlige sommerleir på Utøya var under angrep av en våpendesperado. Jeg gråt, tok rett og slett til tårene og fikk gåsehud over hele kroppen.

Samtidig som vi får vite mer og mer via media, ser jeg Jens Stoltenberg stå opp og snakke på TV. Han er svett, han er tydelig preget, men han snakker om et samlet land, et styrket demokrati og sist men ikke minst, han peker ingen fingre. Han skylder ikke på noen, selv om det er nærliggende å tro både det ene og det andre. Media spekulerer, vi spekulerer, men Jens Stoltenberg spekulerer ikke. Han sier det er opp til politiet å finne den eller de skyldige. Det gjør meg stolt å ha Jens som statsminister. En som tar opp det medmenneskelige, det nære, men samtidig ser det store bildet.

Facebook kommentarene satt løst i begynnelsen, teoriene var mange, men samtidig ble jeg overrasket over hvor mage som faktisk ikke var med på den rasistiske bølgen som skylte over facebook og landet. Folk tok avstand, de som statsministeren, tok ikke standpunkt til hvem det var som sto bak. Folk var heller opptatt av de berørte, de drepte, de pårørende. Sammen slo hele Norge en ring om Oslo og Utøya. Lys ble tent i alle landets kommuner. Facebook kommentarer med spekulativt innhold ble slettet, og flaggene kom på halv stang.

I dag er jeg stolt av å være med på et fellesskap, på tvers av partier og meninger. Jeg er stolt over fellesskapet vi så sjeldent ser.

Tårene og gåsehuden kommer fortsatt, men i kveld stenger vi litt av virkeligheten ute. Vi slår av TV. Vi skal heller tenne lys her hjemme, kanskje se en film, og være glade i hverandre.

1 kommentar: