Fenomenet blogging.

En liten refleksjon på sengekanten..

Hvordan blir en blogg populær? Jeg mener, hva er det som tiltaler folk i en blogg? Jeg er blitt gjort oppmerskom på en blogg hvor jenta, (som tydligvis går på u.skolen), kaller lærerne sine for de værste ting, og mener så det er lærerne det er noe galt med når de reagerer. Hun skriver som en sjømann, dvs banning og generlet stygg ordbruk, og er rett og slett ufin. Likevel er denne jentas blogg en av de mest leste. Hva er det som feiler folk? Er det mangel på folkeskikk, eller bare det ekstreme behovet for å lese om andres idioti som tiltaler? Ikke vet jeg, men denne jenta, og mange av hennes lesere burde stoppes, og skamme seg.

Er det ok at vi utlevere læreren vår på en blogg? Er det ok å legge ut bilder, filmer ol av lærere på nett, uten lærerens viten? Hvilken reaksjoner, evt sanksjoner bør vi som ansvarlige voksne ha? Akk, så mange spørsmål, og sikkert like mange svar, minst.

Jeg skriver jo blogg selv, selv om jeg ikke tror det er så mange som leser den, kjennes det helt ok å utlevere seg selv i ny og ne, med en kakeoppskrift, eller noe annet kjekt. Men jeg hadde ikke giddet å bruke tiden min på sure oppstøt om hvor kjipe alle andre er, bortsett fra meg.

Det er godt vi har en raporter-knapp på bloggene, slik at det fanktisk er mulig å si STOPP, men det er dumt systemet ikke virker, og fjortiser får uttale seg om ting de kommer til å angre på når de skal ut i arbeidslivet, eller eventuelt opplever å bli voksen.

Det er vi som er de voksne, det er vi som bestemmer over ungenes databruk, det er vi som er oppdragerne og grensesetterne.

Det er jammen godt at ikke alle er like slakke foreldre og grensesettere, og at ikke alle ungdommer er like uoppdragne. (nå følte jeg meg gammel).

Ha en nydelig aften.

Klem fra lærerspiren.